Jonsok, 24. juni

Når

24.06. 2022    
Hele dagen

Arrangementstype

Jonsok, 24. juni

Jonsok eller Sankthansdag: Jonsokbål er en gammel germansk skikk. Ilden kommer fra himmelen ifølge gammel gudetro og er viktig til de tider da solen vender. Midtsommerfest.

I kristen tid: Til minne om Johannes Døperens fødsel. Døperen Johannes fremsto som forløper for Kristus, og derfor ble dagen for hans markering lagt et halvt år før Kristi fødsel. Ifølge Augustin la kirken Johannes merkedag til 24. juni for å fordrive den hedenske feiringen knyttet til sommersolverv. Olav Trygvasson prøvde å erstatte blot og drikking ved de store kirkelige feiringene og helligdagene med høytidsdrikker, og dette gjaldt også for Jonsok.

Sankthansfeiringen ble satt på en alvorlig prøve både under reformasjonen, hvor betydningen av Johannes’ fødselsfest ble redusert, og ved pietismen på 1700-tallet da dagen ble avskaffet som helligdag. Grunnen til dette lå i at man fra kirkelig hold mente at sankthans var for sterkt preget av den folkelige feiringen, mens det kristelige innholdet knyttet til dagen kom i bakgrunnen.

Sankthans i dag handler først og fremst om midtsommer og forestillingene rundt solverv, mens den kirkelige markeringen har mindre betydning.

Ingen ville egentlig legge seg sankthansaften, og årets lyseste natt var det da også farlig å gå til sengs, for da var alle hekser og onde vetter ute. Portene til Helheimen ble åpnet i det øyeblikk solen snudde. Da smurte de sopelimer, staur, griser, dører og andre passende transportmidler og red til Blokksberg, til Troms, til Lyderhorn eller til Hekla.

Djevelen spilte til dans og tok alle som ikke passet seg i sin favn, men dette er et overgangsfenomen mellom åsatro og kristendom, for djevelen er noe de kristne har funnet opp. De besøkte også kirkene denne natta, og hadde messer til bespottelse og Gudsforakt. Snek man seg inn og overvar disse messene kunne man ofte treffe Djevelen selv, som i tradisjonen også ble kalt Gammel-Erik eller Styggen.

Kirken var også stedet å besøke sankthansnatt for dem som ønsket å vite hvordan det gikk med avdøde slektninger. Om man besøkte kirken denne natten kunne man nemlig treffe dem og snakke med dem. Helt til i dag holder vi på skikken med å være oppe.

Johannesvaka ble denne natten kalt etter at de kristne tok over, og gamle mennesker kaller den fremdeles Jonsok, som ikke er annet enn en kortform. St. Johannes tapte seg med reformasjonen og er nå helt i bakgrunnen under sankthansfeiringen, mens åsatroens ritualer lever i beste velgående. Denne dagen ser altså ut til å ha blitt en kombinasjon av Sommersolverv og Jonsok.

Sommersolverv var i gamle tider høytiden med stort offer, og ble kalt «Midsumarblòt». Denne dagen har knyttet til seg mange av de samme tradisjonene som vintersolverv, og særlig har forbudet mot «kringgjerning» (arbeid med noe som går rundt, f.eks. rokk) vært mye utbredt. Andre tradisjoner som sikkert har sitt grunnlag i forestillingen om solsnu, er som oftest knyttet til Jonsok.

Jonsok var den viktigste høytiden i sommerhalvåret, og var også den viktigste merkedagen.Tradisjonene som er knyttet til Jonsok er kanskje mer folkelige og førkristelige enn kirkelige. Det er mulig at dette kommer av at dagen har knyttet til seg tradisjoner, som i eldre tid ble knyttet til midtsommer og det hedenske midtsommerblòtet. De fleste jonsoktradisjonene er konsentrert til kvelden før og natta til jonsokdagen. Jonsoknatta var ei viktig våkenatt i katolsk tid, med valfart til hellige steder, nattmesser og våker i kirkene.

Buskapen merkes med tjærekors.

Merke: Sol, kors, timeglass, solhjul

Skroll til toppen