BEGIN:VCALENDAR VERSION:2.0 PRODID:-//Venger Arstun//NONSGML kigkonsult.se iCalcreator 2.41.92// CALSCALE:GREGORIAN METHOD:PUBLISH UID:34306232-6237-4636-b066-653337396163 X-WR-CALNAME:iCagenda X-WR-CALDESC:Event Management Extension for Joomla! X-WR-RELCALID:3E26604A-50F4-4449-8B3E-E4F4932D05B5 X-WR-TIMEZONE:Europe/Oslo BEGIN:VTIMEZONE TZID:Europe/Oslo TZUNTIL:20300331T010000Z BEGIN:STANDARD TZNAME:CET DTSTART:20271031T030000 TZOFFSETFROM:+0200 TZOFFSETTO:+0100 RDATE:20281029T030000 RDATE:20291028T030000 END:STANDARD BEGIN:DAYLIGHT TZNAME:CEST DTSTART:20280326T020000 TZOFFSETFROM:+0100 TZOFFSETTO:+0200 RDATE:20290325T020000 END:DAYLIGHT END:VTIMEZONE BEGIN:VEVENT UID:63323333-3930-4932-b563-616530616332 DTSTAMP:20260416T070107Z CATEGORIES:Primstaven sommer CLASS:PUBLIC DESCRIPTION;ALTREP="CID:": Jonsok eller Sankthansdag: Jonsokbål er en gammel germansk skikk. Ilden ko mmer fra himmelen ifølge gammel gudetro og er viktig til de tider da solen vender. Midtsommerfest.\nI kristen tid: Til minne om Johannes Døperens fø dsel. Døperen Johannes fremsto som forløper for Kristus\, og derfor ble da gen for hans markering lagt et halvt år før Kristi fødsel. Ifølge Augustin la kirken Johannes merkedag til 24. juni for å fordrive den hedenske feir ingen knyttet til sommersolverv. Olav Trygvasson prøvde å erstatte blot og drikking ved de store kirkelige feiringene og helligdagene med høytidsdri kker\, og dette gjaldt også for Jonsok.\nSankthansfeiringen ble satt på en alvorlig prøve både under reformasjonen\, hvor betydningen av Johannes’ f ødselsfest ble redusert\, og ved pietismen på 1700-tallet da dagen ble avs kaffet som helligdag. Grunnen til dette lå i at man fra kirkelig hold ment e at sankthans var for sterkt preget av den folkelige feiringen\, mens det kristelige innholdet knyttet til dagen kom i bakgrunnen.\nSankthans i dag handler først og fremst om midtsommer og forestillingene rundt solverv\, mens den kirkelige markeringen har mindre betydning.\nIngen ville egentlig legge seg sankthansaften\, og årets lyseste natt var det da også farlig å gå til sengs\, for da var alle hekser og onde vetter ute. Portene til Hel heimen ble åpnet i det øyeblikk solen snudde. Da smurte de sopelimer\, sta ur\, griser\, dører og andre passende transportmidler og red til Blokksber g\, til Troms\, til Lyderhorn eller til Hekla. Djevelen spilte til dans og tok alle som ikke passet seg i sin favn\, men dette er et overgangsfenome n mellom åsatro og kristendom\, for djevelen er noe de kristne har funnet opp. De besøkte også kirkene denne natta\, og hadde messer til bespottelse og Gudsforakt. Snek man seg inn og overvar disse messene kunne man ofte t reffe Djevelen selv\, som i tradisjonen også ble kalt Gammel-Erik eller St yggen.\nKirken var også stedet å besøke sankthansnatt for dem som ønsket å vite hvordan det gikk med avdøde slektninger. Om man besøkte kirken denne natten kunne man nemlig treffe dem og snakke med dem. Helt til i dag hold er vi på skikken med å være oppe hele natta.\nJohannesvaka ble denne natte n kalt etter at de kristne tok over\, og gamle mennesker kaller den fremde les Jonsok\, som ikke er annet enn en kortform. St. Johannes tapte seg med reformasjonen og er nå helt i bakgrunnen under sankthansfeiringen\, mens åsatroens ritualer lever i beste velgående. Denne dagen ser altså ut til å ha blitt en kombinasjon av Sommersolverv og Jonsok.\nSommersolverv var i gamle tider høytiden med stort offer\, og ble kalt «Midsumarblòt». Denne d agen har knyttet til seg mange av de samme tradisjonene som vintersolverv\ , og særlig har forbudet mot «kringgjerning» (arbeid med noe som går rundt \, f.eks. rokk) vært mye utbredt. Andre tradisjoner som sikkert har sitt g runnlag i forestillingen om solsnu\, er som oftest knyttet til Jonsok.\nJo nsok var den viktigste høytiden i sommerhalvåret\, og var også den viktigs te merkedagen.Tradisjonene som er knyttet til Jonsok er kanskje mer folkel ige og førkristelige enn kirkelige. Det er mulig at dette kommer av at dag en har knyttet til seg tradisjoner\, som i eldre tid ble knyttet til midts ommer og det hedenske midtsommerblòtet. De fleste jonsoktradisjonene er ko nsentrert til kvelden før og natta til jonsokdagen. Jonsoknatta var ei vik tig våkenatt i katolsk tid\, med valfart til hellige steder\, nattmesser o g våker i kirkene.\nBuskapen merkes med tjærekors.\nMerke: Sol\, kors\, ti meglass\, solhjul DTSTART:20280623T220100Z DTEND:20280623T220100Z GEO:00;0 LOCATION: ORGANIZER: SEQUENCE:1 SUMMARY:Jonsok\, 24. juni TRANSP:OPAQUE URL:https://www.vengergarden.no/index.php/merkedager/58-jonsok-24-juni/2028 -06-24-00-01 END:VEVENT END:VCALENDAR